Bilder.

Klassifikasjoner.

B & mdash; PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORT B27 & mdash; ARBEID ELLER TILBEHANDLE AV TRED ELLER LIGNENDE MATERIALER; NAILING ELLER STAPLING MACHINES IN GENERAL B27F & mdash; DOVETAILED WORK; tenons; SLOTTING MASKINER FOR TRED ELLER LIGNENDE MATERIALER; NAILING ELLER STAPLING MASKINER B27F5 / 00 & mdash; Slotted eller mortised arbeid B27F5 / 02 & mdash; Slotting eller mortising maskiner verktoy for dette B27F5 / 10 & mdash; Slotting eller mortising maskiner verktoy derfor utstyrt med meisel cutters, for eksempel hule meisel cutters utstyrt med ovelser.

Beskrivelse.

‘2 arkark -1. G. WELDON. MORTISING MAGHINE.

Patentert 10. april 1894.

Fig I ATTOR / VEK WASHINGTON. b. c.

GEORGE WELDON, MOUNT VERNON, NEW YORK.

SPESIFIKASJON som inngar i Letters Patent No. 517.906, datert 10. april 1894. Soknad arkivert 13. september 1893- serienr. 485.435. (Ingen modell.)

«Til en ZZ som det kan dreie seg om.»

Vet det at jeg, GEORGE WELDON, en statsborger i USA og en bosatt i Mount Vernon, i fylket Westchester og New York State, har oppfunnet en bestemt ny og nyttig Mortising-Machine, of.

a som folgende er en spesifikasjon.

Oppfinnelsen vedrorer klassen av maskiner konstruert for a kutte lister i vindusrammer for a motta sash-remskiver og har for sine gjenstander en konstruksjon som kan drives med kraft, eller den kan v re festet til bordene av maskiner utformet for a bli betjent for hand eller fotkraft, slik som sagbord; Mortiseringsmaskinen er fullstendig i seg selv, og har alle de essensielle apparatene tilkoplet til en enkeltsengplate. Disse gjenstandene oppnas ved hjelp av de heri beskrevne midler og fremgar av de medfolgende tegninger, hvor figur I representerer maskinens plan. Fig. II er et sideriss av det samme. Fig. III representerer en kam som er benyttet for a gi bevegelse til et par sag. Ark 2, Fig. IV er en fronthoyde av maskinen. Fig. V er et forstorret bilde av skj reapparatene. Fig. VI er et kanten av en av de anvendte sagene. Fig. VII er et bunnriss av en form av sash-remskive, for hvilken maskinen vil kutte lister. Fig. VIII viser mortise som kuttet-av bitene. Fig. IX viser formen av mortise som fullfort av kombinasjonen av biter og sagger. Fig. X er en forstorret visning av et stopp. Fig. XI viser et arrangement av spindellagre hvorved utvendige spindler kan spres fra dem ved siden av dem.

Rammen pa maskinen bestar av to deler A og B, og Fig. I, II og III viser at rammen Bis er innrettet til a glide pa rammen A ved hjelp av en dugghale 24. Den bakoverbevegne av rammen B er begrenset av stoppene 29 pa bunnen A. Den fremadrettede bevegelsen er begrenset ved stoppene a, a, i stillingene 0, Fig. I. Hull 2, z, er for bolting av maskinen til en hvilken som helst egnet ramme eller maskin.

Strom overfores til maskinen gjennom remskiven 1 som driver en hul spindel q.

– En spindel 0 passerer gjennom spindelen q, og.

ved den vanlige maten pa en nokkelvei p og en fastnokkel i hulspindelen, dreier spindelen 0 og er ogsa bevegelig i sidelengsform. De.

Den indre enden av spindelen o kommer inn i navet til et kamera s, figur III, som ligger innenfor aket a, figur I. En spindel gar inn i navet pa den andre siden av kammen, kammen og dens nav tjener som en kopling som forbinder spindlene 0 og h. Sistnevnte har lagre i stolper F og G, og enden er tilpasset til a motta aborbit g. Den hule spindelen q stottes i lagrene E, E. Lagrene F, G, gir stotte til fire andre spindler 3, ‘5, 1’. Disse spindlene, med den sentrale spindelen h, danner en serie som ligger i et fellesplan, og i deres ytre ekstremiteter er forsynt med boringsbiter som vist. Den sentrale spindelen er utstyrt med et girhjul 4% og en tannhjul Z.

Hjulet i masker med hjul m, m, av samme storrelse pa spindlene j, j. Tannhjulet Z maskerer med tannhjulene Z, Z, de tre er av .zthe.

samme storrelse. Dermed spindlene er alle kjort med samme og ensartede hastighet, selv om om bevegelsesretningen til den sentrale biten er egnet for en hoyrehandet bit, vil de andre fire biter kreve a bli overlatt og omvendt.

De tre innvendige bitene f, f, g, vil skj re seg gjennom et brett som ved jeg, jeg, jeg, figur VIII og ruteren biter 6, e, gjores korte for a kutte mortises som jeg, jeg, bare dype nok til a motta flensene pa en remskive som i figur VII. Dybden pa den lave overflaten reguleres av de justerbare stoppene 0., a, gjennom stolpene 0, C.

Aket a, Fig. I innlemmer en kam s som i figur III. Kameraet gir alderen gjensidig bevegelse til aket, som har lagrene u, t, i stolpene D, D. I den ene enden er dette oket pa deg forbundet med en spak 11 vinklet ved w og forbinder ved sin nedre ende med en ramme 0. Bevegelsen av yokea er ved denne anordning tilfort rammen a, men mengden av bevegelse av rammen kan reguleres ved hjelp av det justerbare spaken w. Ved a bevege akselen mot eller fra aket kan kaster av rammen c okes eller forminskes. Rammen a finner horinger i stolpene 0, idet endene 0 er vist som bifurcated som i figur IV.

Som det vil bli observert under henvisning til figur II, blir kule A fremre ende formet til en U-formet fremspring 2, hvis ytre lemmer stiger for a danne en rektangul r ramme foran maskinen, og i vinkel mot ‘er oppnadd ved ansettelse av rullen,

unngar friksjon pa spaken.

De odelagte linjene R, fig. I, ll, IV og X representerer en side av et vindu. Ramme, vanligvis kalt en stil. Ved a plassere en stile for mortising, blir den passert gjennom rammen 3 som i fig. II og Ill, og den holdes mot fremre delen 6 ‘av rammen ved hjelp av klemskruen 13, 14, som i figur II. Et stopp 16 for enden av stilen er tilveiebrakt i en spaltefremspring 17 fra siden av rammen 3. I den nedre hoyre side av rammen 3, se fig. IV, er et spor anordnet for et stopp 10. Dette Stopp kan bli staende vertikalt. Pa figurens ovre venstre hjorne, se fig. IV, er et spor anordnet for et stopp 7, fig. I. Stoppene 7 og 10 drives av kamene 8, 11, Fig. IV, for festing, og er forsynt med praktiske handtak 9 og 12 som vist. Ved hjelp av de tre stoppene blir 10, 15 og 7 justeringer gjort for riktig innstilling av stilen som skal mortiseres for det ovre hullet, som i fig. IV ville v re motsatt de kjedelige biter, i trad med den odelagte linjen 40. For Dette gjor at rammen vil oppta sin trykkposisjon som i fig. II og IV, slik posisjon blir regulert av skruestoppene 44 Fig. IV, som kan ha hodene pa sine ovre ender som vist i figur II. Ved a trykke armen 23 vil rammen bli forhoyet til den stoppes av fremspringet 01 ‘pa rammen 3, fig. I og II, som rammer anslaget 18, som holdes av en mutter 19 i et spor i fremspringet 20 pa rammen 2. Dette stoppet er adjusterbart for a finne en presis posisjon for den andre mortise, som i stilet ville skje i trad med den odelagte linjen 41, men selvfolgelig overfor de kjedelige biter. En ytterligere stopp 45 kan bli brukt i sporet opptatt av skruen 8 «, Fig. IV, med det formal a balansere stoppet 18. Ved hjelp av en mutter Fig. IV, hvor skruen gjennom den er rask til rammen 3, rammen kan raskt festes pa plass og holdes jevnt under driften av mortising. B, Fig. IV, representerer en stile i posisjon for a motta en mortise. Nar den forste mortise er laget, loftes stilen av en depresjon av spaken 22 og bringes i posisjon for a motta den andre mortise, parallelt med den forste.

For a forhindre at en stilk kommer i kontakt med biter nar den raskt settes inn i rammen, vil en vakt 4, fig. Jeg, II og.

III, er festet til hovedrammen A, og strekker seg parallelt med stien som krysses av enden av stilet under innforingen pa plass. Til.

ytterligere lette innforingen av toylen jeg gjor stoppet 7, fortrinnsvis som vist i figur X, med et avfaset flate av en viss grad slik at det kan lette a raskt komme inn i stilen.

For a bevege rammen som b rer brikkene fremover for a bringe brikkene til handling pa stykket som skal mortiseres, er en handarm 45, figur I, tilveiebrakt. Dens vinkel er vist ved 46, og ved hjelp av en kobling 47, er den ene enden av spaken forbundet med den faste base A. Den ytre ende av spaken gir handtak, og ved a trekke den fremover eller bakover, blir bittene avansert til eller er trukket fra handling.

Det er klart at dette kan oppnas like lett med en fotgjengerforbindelse.

I figur XI er bitspindelagerene F, G vist a v re delt, slik at de to utvendige spindler kan justeres for a passe til lengden av sash-remskiveflensene.

Maskinen som beskrevet i det foregaende vil kutte en mortise som i figur VIII, som viser at de tre indre bitene beveger seg tett sammen, og at de to ytre ut i bolgebrytelsen av biter ved siden av dem. For a oppna dette ma de ytre biter ha sine skj rekanter i et plan som er forskjellig fra det for deres nabobiter nok til a hindre kontakt mellom dem, og for a opprettholde slike stillinger, som vist i figur V, er det avgjorende at det ikke skal v re variasjon i deres revolusjonstid, derved anordningen av giret som vist i figur 1 og allerede beskrevet heri.

Med henvisning til fig. VIII, som representerer formen pa mortisen som forlatt av de borebiter f, g, f, er det nodvendig a fjerne det fremspringende tre 33, 34 til linjene N, N. Dette oppnas ved hjelp av sagene (Z, fig. I, III, IV og V. De er festet til vibreringsrammen 0 ved hjelp av flensene d ‘. Sagene har tre skj rekanter, den lange delen (1 «, fig. V og V1 , er tynn pa tannkanten, og fra midten av kanten blir tennene laget med skj rpunkter vendt i motsatte retninger. For a gi stivhet til sagen, tykker den mot kanten d. Avstanden traversert av sagene i Den lange kutteren fjerner punktene 33, og kantene cl fjerner punktene 34. For effektivt a utfore denne plikten kan kantene d bli utvidet med en leppe som 42, fig. VI. Disse kuttere gir en flat overflate som tilsvarer den som er gjort av brikkene e, e. Som vist er skj rekantene (1 ‘satt i ko med skj rekantene av bitene e, e. Med henvisning til figur II vil det bli sett at avstanden mellom de ytre skj rekanter av sagene er like som diameteren til de bore biter, folgelig er de sentrale biter lengre enn sagene, som vist, og de lippede savkanter er tilpasset a gjore sitt arbeid i perioder nar borkantene av biter er ute av et vertikalt plan. Ved hjelp av sagene, som gar videre med biterne, blir saledes en ren mortise laget som vist i figur IX, som vil v re pent av disse delene av min maskin sa lenge jeg overholder prinsippene i oppfinnelsen min.

Etter a ha beskrevet oppfinnelsen min, hva jeg hevder og onsker a sikre ved Letters Patent, 1s-

1. I en mortiseringsmaskin er kombinasjonen av basen A, glideplaten B, vertikalt glidende ramme 3, spaken 22, 28, hylse q, spindel 0, h, kamera s, ak a, spak 1), plate 0 og sag d, tannhjulene Z, Z, Z, spindlene 2 ‘, z, 4. med biter f, f, 9, hjul m, n, m, spindler j, j, med biter 6, e, spak og tilkobling 47, alle i det vesentlige som vist og beskrevet heri.

2. Kombinasjonen i en maskin for kutting av lister for sash-remskiver, med kjedelige biter anordnet hovedsakelig som beskrevet her, bestaende av en sentral spindel h, drivspindler I, ‘I’ ved hjelp av tannhjulet som danner inn i tannhjulene Z, Z, pa nevnte spindler 2, 2 ‘driver spindelen h ogsa spindler j, j, ved hjelp av et hjul n pa spindelen h, som gar inn i hjulene m, m pa spindlene j, j, alle.

av nevnte spindler som b rer borebiter som beveger seg med like hastigheter med sine akser ligger i et fellesplan;

3. Ina mortising kombinert med en rekke kjedelige biter vesentlig som vist, av en vibrerende ramme 0 som b rer sagene d, 01, hovedsakelig som vist og beskrevet.

4. I en mortiseringsmaskin kombinasjonen med en serie av kjedelige biter og deres spinanisme som beskrevet, er det justerbare lageret for tilkoblingsstangen b hovedsakelig som vist.

6. Kombinasjonen med aserier med kjedelige biter vesentlig som vist, av sagene d, d, hvis ytre kanter faller sammen med de ytre skj rekanter av bitene, hovedsakelig som vist og beskrevet.

7. I kombinasjon med aserier med mortising bits ordnet som vist, de indre for dyp kutting og de ytre for grunne kutting, sager (1 med en lang kutter d «og grunne kutter pa, hovedsakelig som vist og beskrevet.

8. I en kombinasjon av mortisingbiter og -sager som beskrevet, er sagene arrangert for a bevege seg til en linje vinkelrett pa sagerplanet som passerer gjennom sentrene av kuttene som blir gjort av biter ved en periode nar bandene pa bandene ikke gjor okkuperer et vertikalt plan, eller en rett vinkel mot sagens plan, hovedsakelig som beskrevet her.

9 .. En sag med det formal som beskrives, har en lang kutter d «utstyrt med savtenner og kortsnittere d pa hver side av den lange kutter, hovedsakelig som vist og beskrevet.

10. En sag hovedsakelig som beskrevet med sine korte kuttere utvidet til ved 11p 42 for a kutte bort det faste treet som er igjen i lakkene ved de ytre biter vesentlig som vist og beskrevet.

11. Sager som og for det beskrevne formal, har en lang sentrerende kutter (1, kuttere d, d, lepper 42, flens d og spaltehull 43 i det vesentlige som vist.

Signert pa Mount Vernon, i fylket Westchester og State of New York, denne 2d september, A. D. 1893.